Bøy og tøy og drikking og festing og sånn analysering

Hvor lenge har du sittet ved pcen i dag da? En time? To timer? Kanskje lenger? Eller kanskje bare 10 minutt, men du har i alle fall tenkt å sitte enda litt lenger? Kanskje er det da på tide med litt bøy og tøy? Helt seriøst, gjør det jeg nå skriver. Du har gått av det, ikke bare fysisk, men faktisk mest psykisk. Reis deg opp! Stå med samla bein og helt strake knær. Så strekker du armene dine mot bakken. Får du fingertuppene nedi? I så tilfelle får du ta håndflatene nedi, og hvis dette går får lett, får du prøve å ta albuene nedi.

Er det vondt? Er du stiv? Trolig, selv jeg som har gått nesten hele livet mitt på turn synes det er vondt. Likevel kommer jeg lenger ned en for eksempel far. Og også du kan komme lenger ned. Hvis du vil. Men da trenges det mye arbeid, mye smerte. Jeg kommer litt langt ned, fordi jeg i mange år har utsatt meg selv for smerte. Jeg har tøyd og tøyd, lidd og lidd, men samtidig som jeg har gjort dette har jeg kommet lenger og lenger ned.

Jeg liker ikke smerte, det er vondt. Det er fint å leve livet så enkelt og lystig som du kan. Unngå vanskelige, smertefulle situasjoner. Jeg er sjenert. Jeg liker egentlig ikke å snakke med folk. Nesten ikke en gang med mine aller nærmeste venner. Jeg kan godt skrive ned mine innerste tanker og følelser for hele nettet, men jeg får prestasjonsangst når jeg skal snakke ansikt til ansikt med mennesker. Derfor er det lett for meg å unngå slike situasjoner. Det er andre situasjoner jeg også liker mindre enn andre, de kan jeg også unngå. Jeg kan leve hele livet akkurat slik som fornøyer meg, unngå vanskeligheter, leve i gleden.

Men er det å leve i gleden? Blir livet mitt bra slik? Hva er et bra liv?

I går var jeg på fest. Det fikk meg til å tenke. Tenke over litt om drikking og festing og sånn. Med tanke på at nesten alle ungdommer bedriver med slik, er det vel verdt å ofre noen tanker. Dette er en typisk samtale som oppstår med meg på slike fester:
-Drikker ikke du?
-Nei, jeg gjør aldri det
-Du er fornuftige du. (der får jeg et inntrykk av at de som drikker, kanskje ikke selv synes det er så lurt det de holder på med)
- Ja
-Men så vet jo ikke du hvor kjekt det er å drikke, med tanke på at du aldri har prøvd det, du går virkelig glipp av noe (så fort ombestemte de seg)

Klart de har rett, jeg vet ikke hva jeg går glipp av. Men jeg kan vel tenke meg til det. På den festen jeg var på i går, var det mange som ikke kjente nesten noen. For eksempel jeg. Akkurat det synes ikke jeg er så kjekt. Så mange satt nesten der, helt alene og bare drakk for seg selv. Snakket kanskje med noen få littegrann. Eller gikk rundt og svinset og svermet. Utenfra ser det utrolig kjedelig og lamt ut. Alkoholen må gjøre noe helt utrolig inni disse menneskene som gjør at de elsker et slikt liv. De jobber for helga hele uka og betaler for det søndags morning. Er det verdt det?

La meg også sitere en telefonsamtale med Aud Elin:
-Skal du ha om Jostein Gaarder i særemne da?
- Nei, jeg vil ikke det. Vil ikke analysere de kjekke bøkene, da ødelegger jeg dem bare.
Det fikk meg til å tenke på analysering. På samme måte er det etter at jeg begynte på media. Jeg lærte så mye om hvordan en film er bygget opp, at nå kan jeg nesten ikke se på en film uten å tenke på klipping, bildeutsnitt, vinkel og andre filmvirkemiddel. Ødelegger ikke dette litt av den passive, slapp-av måten å sluke en films spenning og glede på? På samme måte tror jeg de som går på musikk har det. Jeg kan synes en listesang er kul, mens de vil analysere den å se hvor dårlig musikkvalitet sangen egentlig har.

Jeg liker å analysere alt jeg gjør. Analysere og filosofere over verden. Jeg liker å tenke. Jeg elsker å lære fordi det gir meg årsaker om hvorfor ting skjer og hva de fører til. Ødelegger jeg da livet mitt på samme måte som Aud Elin mente hun ville ødelegge de fantastisk gode Jostein Gaarder bøkene med å analysere dem?

Med tre forskjellige eksempel har jeg prøvd å hevde et poeng her. Hva gir størst glede i livet? Å leve på overflatiske gleder, som alkohol, som latterkick, som sex, som underholdingsprogram på tv, som å unngå vanskelige situasjoner, som å glede seg over det som er å glede seg over å se bort i fra det vonde i livet? Eller å analysere det en gjør, strekke seg til å gjøre ting vi egentlig ikke liker, ting som først gjør vondt, finne større verdier i livet en glade kick. Å analysere alt, gjør at du ser skyggesider i samfunnet. Du blir obs på hvor galt mye egentlig er. Men du blir også obs på bedre, sannere verdier i livet enn bare å nyte akkurat glede. Jeg er klart for den siste. Jeg tror et bra liv er snakk om å tøye sine egne grenser, det gjør vondt, men i det lange løp tror jeg det blir bedre. Det er snakk om ha en viss livskvalitet i livet sitt. Jeg tror ikke et bra liv er å kose seg hele tiden. Jeg tror et bra liv er å tenke å analysere. Tenk for eksempel på ordet wonderful. Er ikke det slik vi gjerne vil ha livet vårt? Vel, et wonderful liv, betyr et undrende liv. Altså, selv om det kanskje ikke alltid virker slik, tror jeg alle undrende liv er bedre enn et overflatisk liv. Å undre gjør at du ser både vonde og gode ting bedre, du får bedre kvalitet på livet ditt. Og de gode opplevelsene blir bare bedre, fordi du vet at de er riktig gode, de er gjennomført gode. Som Dalai Lama sa: Ekte glede er glede som er glede helt gjennom, og som ikke kommer av eller fører til noe dårlig. Dermed er ikke drikking ekte glede, ikke overflod av god mat (du blir bare alt for mett, og vond i magen etterpå) osv.